Amidaca wal toloya betara va "Charles Perrault"

Contenu supprimé Contenu ajouté
Katxis (prilara | webekseem)
Axel xadolik (prilara | webekseem)
Aucun résumé des modifications
Conya 1:
{{Korikaf kroj|korik=Charles Perrault|evleem=1628-1703|kira=[[Franca]]vaf suterotik}}
<div style="margin-top:1.2em;font-size:140%;">
<center>'''Charles Perrault'''</center></div>
<center>'''1628-1703'''</center>
<center>''Francavaf suterotik''</center>
 
 
{{Teliz_toza}}
Francaf zolonaf suterotik, grupen dume tir xanta va « &nbsp;motc ke Savsikeem kev Witikeem &nbsp;», bak 1628 kobliyir. Tir balemeafe nazbeikye ke parisaf pulodik. Inafa yasa remi gazara ke Louis XIV zo torigipiyrtorigipiyir. Radimi suterotafa vayaranya dene Beauvais reila koe Paris, va gelfa va rokopa adim seotar nume bak 1651 wetce aluteik va int bender.
 
Francaf zolonaf suterotik, grupen dume tir xanta va « motc ke Savsikeem kev Witikeem », bak 1628 kobliyir. Tir balemeafe nazbeikye ke parisaf pulodik. Inafa yasa remi gazara ke Louis XIV zo torigipiyr. Radimi suterotafa vayaranya dene Beauvais reila koe Paris, va gelfa va rokopa adim seotar nume bak 1651 wetce aluteik va int bender.
 
 
Azon tir flikiraf gu jadif stujesik va gazaf kolneem. Bak 1671 den Francaf Cultim zo libur.
 
Vexe bat sutesik is kotgrupaf reizusik nelkon zo gruper lecen va gire abduaskira va diolareizaf suterind al weber. Va vartaf vox trelaf grabom al warzer : va sposaf « &nbsp;[[:Loma:Perrault (Charles)|Yon reiz ke jinafa goyolyanya]] &nbsp;» ('&nbsp;'Les Contes de ma mère l’Oye ou Histoires du Temps Passé''&nbsp;) bak 1697, is dere larma dem anyustoy ribiegaf reiz. Bata seramaca va reiz nover da Charles Perrault kan intyon ravlem va vundafe is prostewafe tame ke yon reiz dear, gire vanpilkason va okoldaf is fraltaf klaamialukaf gestirind, is dere yon pwadeks ke italiaf Tolnazbalarugal.
 
Ke in va yon reiz ware re loon belin isu pwaden grupet. In va yon reiz manen pu rumeik vols konak artukasuterotaf reiz me al dimnarit. Va rupa ke [[Keradjimotikyama]] (&nbsp;''Le Petit Chaperon Rouge''&nbsp;) is [[Guboyyama]] (&nbsp;''Cendrillon''&nbsp;), ton ledeaftaf siatos dam telyon ke lekefa vunda arinde al suter. Charles Perrault va nega artazukar ise gu selt ke intaf ugal zaler, dile loplekuson va yona ra. Va [[Stazkiraf karvol]] (&nbsp;''Le Chat botté''&nbsp;) reiz isu [[Faltalukastkirikye]] (&nbsp;''La Barbe Bleue''&nbsp;) isu [[Arektikam]] (&nbsp;''Le Petit Poucet''&nbsp;) isu [[Listikya decemdon kenibesa]] (&nbsp;''La Belle au bois dormant''&nbsp;) isu [[Diolikya]] (&nbsp;''Les Fées''&nbsp;) ikz- dere ozwat. Dere rotuelimat da Charles Perrault tir ekemapaf sutesik, abdualbayas da taneafa piskura va larma dem reiz yolton gu nazbeikye zo sanegar. Kiewatca ke « ''Yon reiz ke jinafa goyolyanya »'' larma (&nbsp;''Les Contes de ma mère l’Oye''&nbsp;) va legrupen ark ke inaf suterotaf grabom tuvisikoramar.
Vexe bat sutesik is kotgrupaf reizusik nelkon zo gruper lecen va gire abduaskira va diolareizaf suterind al weber. Va vartaf vox trelaf grabom al warzer : va sposaf « [[:Loma:Perrault (Charles)|Yon reiz ke jinafa goyolyanya]] » (''Les Contes de ma mère l’Oye ou Histoires du Temps Passé'') bak 1697, is dere larma dem anyustoy ribiegaf reiz. Bata seramaca va reiz nover da Charles Perrault kan intyon ravlem va vundafe is prostewafe tame ke yon reiz dear, gire vanpilkason va okoldaf is fraltaf klaamialukaf gestirind, is dere yon pwadeks ke italiaf Tolnazbalarugal.
 
 
Ke in va yon reiz ware re loon belin isu pwaden grupet. In va yon reiz manen pu rumeik vols konak artukasuterotaf reiz me al dimnarit. Va rupa ke [[Keradjimotikyama]] (''Le Petit Chaperon Rouge'') is [[Guboyyama]] (''Cendrillon''), ton ledeaftaf siatos dam telyon ke lekefa vunda arinde al suter. Charles Perrault va nega artazukar ise gu selt ke intaf ugal zaler, dile loplekuson va yona ra. Va [[Stazkiraf karvol]] (''Le Chat botté'') reiz isu [[Faltalukastkirikye]] (''La Barbe Bleue'') isu [[Arektikam]] (''Le Petit Poucet'') isu [[Listikya decemdon kenibesa]] (''La Belle au bois dormant'') isu [[Diolikya]] (''Les Fées'') ikz- dere ozwat. Dere rotuelimat da Charles Perrault tir ekemapaf sutesik, abdualbayas da taneafa piskura va larma dem reiz yolton gu nazbeikye zo sanegar. Kiewatca ke « Yon reiz ke jinafa goyolyanya » larma (''Les Contes de ma mère l’Oye'') va legrupen ark ke inaf suterotaf grabom tuvisikoramar.
 
 
Ke in va pakera va weznarind kan ''L’Énéide Burlesque'' drunta bak 1648 is ''Les Murs de Troie'' drunta bak 1649, is va durimind kan ''Dialogue de l'Amour et de l'Amitié'' drunta bak 1660 is ''Le Miroir ou la Métamorphose d'Orante'' drunta bak 1660 wori grupet. Va ''Le Siècle de Louis le Grand'' suterot bak 1687 is dere ''Parallèle des Anciens et des Modernes'' exaksa bak 1692 ware roloplekut.
 
 
|style="vertical-align: top;"|
Ligne 47 ⟶ 36 :
 
[[Loma:Reiz|Perrault (Charles)]]
[[Loma:WenhaWenya|Perrault (Charles)]]
[[Loma:XVII-eafa decemda|Perrault (Charles)]]
[[Loma:Francavaf suteroteem|Perrault (Charles)]]
[[Loma:Perrault (Charles)|Perrault (Charles)]]
[[Loma:Suterotik (blirizvama)|Perrault (Charles)]]